
Ordet te - "et ungt blad", både for tebladene og selve drikken, har sin opprinnelse fra kinesisk språk.
Land hvor te kom til fra sør i Kina fikk ordet "tea, te".
De landene som kjente te fra nord i Kina, bruker ordet "chá, chaj". Dette skyldes ulike dialekter i sør og nord.
Historikk
Teens historie er både lang og innholdsrik. Den har spilt en viktig rolle både politisk, og som handelsvare i flere tusen år. Drikken har vært høyst tilstedeværende i alt fra japansk religion og britisk imperialisme, til den amerikanske uavhengighetskrigen. Ingen vet eksakt hvor te egentlig stammer fra, men teplanten har mest sannsynlig sitt naturlige opphav i Yunnan som ligger i sør Kina. I følge legenden ble te oppdaget av keiser Shen Nung i år 2737 f. Kr. Han satt og kokte vann over åpen flamme, en rutine han hadde fordi han trodde at de som drakk kokt vann var sunnere enn andre. Noen blader fra en Camellia Sinensis plante falt i kokekaret. Keiseren, som var kjent som ”den guddommelige helbreder” drakk miksturen og sa at det gav ” kroppen kraft, sjelen tilfredshet, og ens hensikter fasthet og besluttsomhet”. Og slik, skal vi tro legenden, ble teen oppdaget. Den første dokumenterte referanse til te kom i år 350 e. Kr. En student ved navn Kuo P`o skrev om en medisinsk drikk laget av blader som ble kokt i vann. Innen det 5. århundre ble te brukt i byttehandel med andre varer i stor stil. I 780 e . Kr kom den første boken om te ”Ch`a Ching” skrevet av Lu Yu. Denne boken blir fortsatt trykket. Nederland var den nasjonen som først brakte te til Europa. De hadde et omlastingsdepot på øya Java hvor de møtte handelsmenn fra Kina som hadde brakt med seg te. I løpet av 1600-tallet ble te introdusert i flere land, som England, Frankrike, Tyskland, Russland og Amerika. I 1657 fikk en Engelskmann ved navn Thomas Garway den briljante ide å servere te til publikum, noe som gjorde at te raskt ble en favorisert drikk. Te kom til Norge via Russland på 1700- tallet. Den ble brukt som byttevare i Finnmark og Nordland under sommerfiske. Te blir handelsevare i Europa rundt 1610. I takt med at importen på te økte, gikk prisene ned og på slutten av 1600-tallet var te tilgjengelig for de fleste. I dag er te verdens mest utbredte drikk etter vann. I all hovedsak drikker den vestlige verden sort te, mens de asiatiske landene som Kina og Japan drikker grønn te
Hvor sunt er te?
Svart te
- Beskytter mot kreft
- Senker risikoen for åreforkalking
- Er gunstig for hjertet
- Renser kroppen
- Styrker immunforsvaret
Rød te
- Forebygger kreft
- Senker kolesteroltallet
- Beskytter mot hjerte-karsykdom
- Hjelper mot oppblåst mage
- Bekjemper infeksjoner
Hvit te
- Forebygger kreft
- Kan dempe feber
- Motvirker væskeopphopning
- Bekjemper infeksjoner
- Stimulerer fordøyelsen
Grønn te
- Beskytter mot kreft
- Senker kolesteroltallet
- Bekjemper leddgikt
- Beskytter mot Alzheimer
- Stimulerer til vektreduksjon
Tilberedning av te.
Tilberedning av en førsteklasses te kan resultere i tredjeklasses brygg, hvis vanntemperaturen er feil, eller at trekketiden blir for kort eller lang. Teens hovedfiender er lukt, luft, varme, lys og fuktighet. Te oppbevares best i lufttett og luktfri beholder på et kjølig, tørt sted uten direkte sollys. Ved rett oppbevaring kan grønn og hvit te ha en levetid på opptil et år, sort te opptil to år. Kvaliteten forringes likevel noe etter hvert.
Alt utstyr skal være rent. Tekanner bør ikke vaskes i oppvaskmaskin. Kun små mengder vaskemidler kan ødelegge den delikate tesmaken. Du kan rengjøre tekannen ved å bruke grovkornet salt eller sitronsaft. En annen mulighet er å fylle kannen med vann tilsatt 2 ts natron, la den stå natten over og skyll godt.
Godt og friskt vann er alfa-omega. Den kinesiske dikteren og tekjenneren Lu Yu mente at kildevann var det aller beste, men det er jo ikke tilgjengelig for de fleste i Norge. Bruk det fra springen, så sant det ikke har bismak.
Tevannet skal ikke fosskoke. Som grunnregel skal vannet til sort te være rundt 95° C . For oolong 85° C, mens grønn og hvit skal ha vanntemperatur på 70–75 grader. Her kan det være forskjeller fra te til te, så det beste er å følge anbefalt vanntemperatur for hver enkelt te. En temperaturmåler kan være et godt hjelpemiddel om en vil ha det maksimale ut av teen.
Når vannet har nådd ønsket temperatur, ta først litt av dette vannet til å skylle og forvarme kannen med. Hell ut, og fyll kannen.
Dosering: En teskje med te per person i kannen eller en teskje per kopp er det vanlige. Dette tilsvarer ca 2 gram med te pr kopp. Vær oppmerksom på at noen tesorter krever en annen dosering.
Du kan ha tebladene rett i kannen, men da bør teen drikkes med én gang den er ferdigtrukket, ellers kan den bli bitter. Unntaket er hvit te som ikke inneholder garvestoffer. Det enkleste er å bruke sil. Noen tekanner har innebygd sil, om ikke så bruk en finmasket sil av metall eller stoff som passer. Bambussiler er for grovmaskede. Til brygging av én enkel kopp anbefales en finmasket sil som passer i koppen. Klyper og kuler er bra, men de har en liten bakdel ved at de er litt små. Det vil si att når tebladene sveller så blir plassen litt liten, som kan føre til at aromaene ikke blir frigjort godt nok.
La teen trekke. Hvor lenge, varierer også. Sort te trekkes fra 3 til 5 minutter avhengig av bladstørrelse. Grønn te trekkes i ca 3 min. Oolongte i 4-5 min, mens hvit te kan trekke fra 3-7 min. Vær også klar over at noen teer kan trekkes flere ganger, hvorav noen faktisk blir bedre etter første trekking.
Tilsetninger i teen
Noen liker å tilsette ekstra smak i form av melk, sukker, honning eller sitron i teen. For ekte teelskere er det helligbrøde å tillsette noe som helst. Den skal drikkes bar. Men, dersom du liker tilsetninger i teen, her noen anbefalinger.
Melk: Anbefales bare i kraftig sort te, f.eks. fra Assam, Ceylon og Yunnan. Av aromatisert sort te, kan de røkte Lapsang Souchong teene også drikkes med litt melk.
Sukker: Helst ikke, ellers bare i sort te.
Honning: Helst ikke, ellers bare i sort te.
Sitron: Den sterke syren ødelegger den delikate smaken på teen. En appelsinskive er bedre.
Kinesisk teseremoni Gung Fu Cha
Den kinesiske teseremoni er egentlig en serie av leksjoner i utvikling av sansene og få ro i tankene. Den er er sterkt influert av buddhismen. Gung fu betyr arbeid eller ferdighet og er vel mest kjent fra kampsport, men er en flott beskrivelse av teseremonien.
Forberedelsene starter lenge før gjestene ankommer. Man starter med å gjøre klar stedet hvor teen skal serveres. Gulv og bord rengjøres, samt alt utstyret som skal brukes. Kok friskt vann, helst i en glass- eller keramikk kanne og la den holde seg varm. Sett frem kopper, tekanne, tebrett, skje og klype. Etter at gjestene har kommet og funnet sine plasser, velges teen. Fortell gjestene hva det er de skal smake, og kanskje du ønsker gi noen hint om hva de kan forvente.
Mål opp riktig mengde te. La gjestene lukte og se på de tørre bladene før de puttes i kannen. Hell på vann. La det renne over slik at det ikke danner seg luftbobler. Hell vannet over i serveringskannen med en gang. Hell deretter litt i hver kopp. Denne første ”trekkingen” er for å åpne bladene og varme opp det utstyret som skal brukes. Deretter trekkes teen for første gang i ca 1 min. En god te vil kunne trekkes opp mot ti ganger med litt forskjellig trekketid. Bruk god tid til å smake på hver enkelt trekking og legg merke til teens endring etter hvert. Lukt alltid på koppen både før du drikker og etter at den er tømt.